To friske hender
Du verden for ei dame!
Mamma Liv (91) har planlagt, bygget og finansiert syv skoler, en flyplass, tre kirker, fem pastorboliger, fem lærerboliger, ett sykehus og 12 broer. I Kongo. Før påske ble hun jaget fra landet av rebeller som ville kidnappe og drepe henne.
- Åh, ja, klart jeg skal ut igjen! Sier Liv Kyllingstad Godin. Med et smil fullt av liv.
Du kan lese hele "Godhetsmagasinet" som fulgte med Stavanger Aftenblad onsdag 20.5 her
Vi sitter i omsorgsboligen hennes på Oltedal bo- og omsorgssenter. Det er her hun bor for tiden, men det er ikke her hun hører hjemme. Langt derifra.
- Jeg skal være i Norge i ett år. Ikke mer. Jeg har ikke penger til å reise tilbake og utføre prosjektene jeg har planlagt. Før det er i orden, må jeg vente. Jeg håper å reise tilbake neste vinter. Liker ikke vinteren i Norge, vet du, sier den utrolig spreke 91-åringen, som "ikke er gammel, men bare ser sånn ut".
I livsfare
Allerede som 9-åring bestemte hun seg for å bli baptistmisjonær. Hun hadde mest lyst til å gjøre tjenesten som lege, men ettersom behovet var større for lærere i Kongo, søkte hun seg inn på lærerskolen i Oslo. I 1946 dro hun til Afrika, utsendt av Det Norske Baptistsamfunn.
Vi gjør et langt hopp. Soldater fra den fryktede ugandiske opprørsgruppen Lord's Resistance Army (LRA) skal nærme seg Bili, hvor Liv Kyllingstad Godin bor. LRA er en paramilitær opprørsgruppe opprinnelig fra den nordlige delen av Uganda. De har nettopp plyndret og drept i nabolandsbyen. Nå står de om lag 15 mil utenfor Bili, hvor ryktene går. Fort!
- Rebellene, som ble jaget fra Uganda, inn i Sudan hvor de herjet vilt, og så inn i Kongo, er ute etter "Mamma Liv" og pengene hennes. Soldatene hadde nettopp kidnappet to hvite misjonærer, som klarte å rømme. Da drepte de bare to andre i stedet. De er bestialske. Dreper folk som om de var dyr, forteller baptistmisjonæren fra Kyllingstad i Gjesdal kommune.
Dramaet fikk sin foreløpige ende ved at "Mamma Liv" rømte. Først ut av Kongo, så fra Afrika. Til Oltedal.
- Det var livsfarlig å bli værende. Jeg hadde ikke penger til å kjøpe meg fri hvis jeg ble kidnappet. Det hadde soldatene ikke akseptert. Jeg hadde sikkert blitt et hode kortere. Slik er de.
FN-rapporter antyder at opprørsgruppen skal ha drept minst 900 mennesker i DR Kongo siden jul.
Om betong. Og sånn.
Vi gjør nok et hopp. Til prosjektene som århundrets rogalending (se fakta) har gjennomført i Kongo siden første gang hun plantet sine målrettede bein på den afrikanske jorden.
- Vi er mer eller mindre ferdige med broene nå. Det mangler bare en føringskant langs broen, slik at folk ikke ramler i elven. Jeg har sørget for at de jobber videre med dette mens jeg er her, forklarer Kyllingstad Godin. Og ler.
Ledelse er noe den tidligere læreren på Kyllingstad kan. Hver minste detalj om broer, flyplass, sykehus, betong, armering - bare spør - hun har svar.
- Betonggulvet på hospitalet. Det ble bra! 34 ganger 14 meter. Glatt og fint. Jeg var nøye på å få den rette betongblandingen, så den sjekket jeg nøye. For mye vann i, så brister betongen med en gang!
Hennes siste broprosjekt er det aller største. Broen som stod ferdig i 2006, er 155 meter lang og har betydning for rundt 600.000 mennesker. Menneskene bor i et område som er så stort som området mellom Stavanger og Trondheim ...
Dumsnill?
- Gud gir meg kraft. Men det er ganske mange som rister på hodet og lurer på hva som feiler meg. De sier jeg er dum, at jeg heller må tenke på meg selv. Jeg kan ikke la være å hjelpe dem som trenger hjelp!
- Hva får du i retur for all godheten du sprer rundt deg?
- Først og fremst god helse. Jeg har ikke vondt noe sted, noe jeg er veldig takknemlig for. Jeg er også takknemlig for at jeg har hodet med meg!
- Jeg vet at jeg er 91 år, jeg aksepterer det, men greier ikke å oppfatte meg selv som gammel. Jeg har jo planlagt en rekke store prosjekter som jeg må få gjennomført, for eksempel sykepleieskole for jenter, røngtenapparat på hospitalet. Og internett. Vi må jo ha internett til å sende bildene av gårde for analyse. Da blir folk friske mye raskere!
91 år. Og gira på internett!
Respekt
Noen av prosjektene er nevnt. I tillegg sørger Kyllingstad Godin for utdannelse til flere kongolesere.
- Handler godhet bare om å gi?
- Nei, det gjør det ikke, svarer 91-åringen bestemt. Mangfoldige år i Afrika har gitt henne en unik innsikt i det forunderlige mennesket.
- Du skal slett ikke bare gi og gi, men heller lære andre mennesker hvordan de kan få et godt liv. Jeg har brukt enormt mye krefter på å lære mennesker i Kongo hvordan de kan leve sammen på en god måte.
- Hva handler det om? Den gode måten å leve sammen på?
- Blant annet om å ordne opp seg i mellom, i stedet for å springe til sjefen, høvdingen, nærmest for å bisle. Det handler om å akseptere hverandre. Man snakker så mye om å elske hverandre. Det er jeg lei av. Det handler først og fremst om å akseptere hverandre, at vi er forskjellige. Det er kjærlighet.
Til slutt: Det står fire bøker i stuen til Liv Kyllingstad Godin. Bibelen, Aldri for gammel for Gud, Å endre verden og en roman av Danielle Steel. Bragdprisen fra 1998 står under et skatoll, innerst i hjørnet. Tegningen hun fikk da hun ble kåret til Århundrets rogalending av Aftenbladets lesere i 1999, henger på veggen.