Gje meg et godt ord for glede- historier fra godhet 2010
Skrevet av: Liv Berit. Fotograf: Inger
Gje meg et godt ord for glede! De’ e’ huseier Bjørg så leite itte ord for for koss de’ e’ å bli møtt me’ Godhet. Hu e’ øvevelda av hjelpen hu får. Denne dagen va’ midt i blinken, fortelle Bjørg. Hu hadde håpt på någen sterke menner så konne fjerna et ødelagt tre, men ka sko hu me’ mannamakt? Martha, Anvor og Emilie har akkurat sendt treet inn i evigheten, å Bjørg sitt smil går trill rondt.
Arbeidsomme Emilie ligge på kne i bedet å bidrar te den store gleden. Hu e’ svenske så jobbe i Stavanger kommune. Emilie leste om Godhet i Godhetsavisa. Då fekk hu lyst te å bli me’ for å få merr kontakt med nordmenn og for å ha kjekke dager me’ møje god prat. Det viktigste ligavel e’ at Godhet e’ et godt tiltak! Dette må vi gjøre mer av, seie positive Emilie før hu igjen tar fatt på bede’. I mårå ska hu et aent sted, mala kanskje? Eg håpe hu møte ennå flerne nordmenn så sette pris på ein gode prat! På vei ut hørre me Bjørg sei te Martha: Di me’ hjerteforma blader e’ fioler, någe den gode hjelper blei gla’ for å få veda!
Næmmen hei! Der e’ jo dokker igjen! I Sverdrupsgade finne me huseier Egil. Han har me møtt et aent Godhetsår. Lars, Billy å Nils John gjør grundige forberedelser te å mala leiligheden eggekvide. Det e’ ein lettelse å få hjelp, seie Egil me’ et smil. Rullestolen gjer någen begrensninger, men i dag får ’an energi av å ha disse friske folkå i huset. Egil har ein hilsen te de så ikkje våge å be om hjelp: Sei te de at de’ ikkje e’ någen fare me’ dette! De’ e’ ein opplevelse! Å at det e’ ein menighed så hjelpe e’ bare fint. De har ikkje lagt någe press på oss i alle fall.
Liften sveve høgt i loftå! Opponna møne’ finne me ein fornødde Erling me kvide kost å kvitt smil. Endeveggen på rekkehuset skinne nå i kvitt, men når de starta oppdrage’ va’ de’ lenge siden huset hadde blitt malt. Dette kvide eventyret begynte då naboen, Odd Kjetil, tog kontakt på vegne av huseier. Som humanetiker/agnostiker va ’an någe skeptiske siden Godhet bler arrangerte av ein menighed. Men når eg leste de fine artiklane i Godhetsaviså tog eg kontakt, fortelle den gode nabo. Syndag kveld trykkspylt’an naboen sitt hus så alt va’ klart te Godhetsteamet dagen itte. Når eg spør Odd Kjetil koffer han gjorde dette, komme svare kjapt. De’ e’ for gale å ikkje bruke mulighedene! Så e’ de’ engasjement, me trenge å ha det godt me’ kverandre. Det e’ omsorg, eg unne naboen min å få hjelp te huset. Så e’ de’ litt egoisme, de’ e’ fint at nabolage’ bler shina opp! For meg e’ de’ viktig at me ikkje dømme, men har det godt me’ kverandre. Derfor e’ de’ fint at Godhet bler gjennomført uden skjulte motiver, sa ein fornødde nabo.
Så gassa me, me’ skitten bil, ut te bilvasken i Kvernavigå. Der møtte me Alexander i kø me’ sin kule, gule, Seat Leo. Han e’ ein gla’e gutt så rett å slett syns de’ e’ knallbra me’ gratis vask å Godhet. Rundt ’an vokste bilkøen itte et skikkelig reklamestunt oppi veien. Der sto gla’e Godhetsfolk å vifta me’ plakaten GRATIS BILVASK. Stadigt flerne biler blinkte av veien å stå i kø for litt gratis Godhet. Mens de venta nøyd de både vafler å kaffi. Bilen vår va liga skitten itte endt oppdrag. Vannari – denne gangen e’ de’ me’ så gjer.
Reportasjeteamet har hatt sterke å gode opplevelser. Adle me møtte e’ fornødde, enten de gjer eller tar imod Godhet, uansett ka samenheng de komme fra. Ein hageeier sa det va’ himmelsk å få hjelp. Ei så fekk hjelp någen få ittemiddagstimer te å mala der hu ikkje kom te sjøl, kalte det velsignelse å inspirasjon. Naboer blir inspirerte å får litt å tenka på. Å me så e’ me’ på Godhet e’ takknemlige for å få bidra me’ små ting så e’ gjort i kjærlighed. Sant vel at me lige å forandre verden?
